meny
August 27, 2018

Planøkonomisk tenkning om Oslo sentrum

Administrerende direktør Peder Chr. Løvenskiold i Anthon B Nilsen Eiendom mener planforslaget for bilfritt byliv er preget av planøkonomisk tenking istedenfor en utvikling styrt av behov og investeringer.

Plan- og bygningsetatens forslag til områderegulering for gater og byrom i Oslo sentrum er lagt ut til offentlig ettersyn. Planarbeidet utføres på bestilling fra Byrådsavdeling for byutvikling.

Ønsketenkning

Anthon B Nilsen Eiendom, som er gårdeier og eiendomsutvikler i Oslo sentrum, er «særdeles opptatt av utviklingen i planområdet som dekkes av planforslaget». I en høringsuttalelse skriver selskapets administrerende direktør Peder Chr. Løvenskiold at planforslaget fremstår med for sterk grad av «planøkonomisk» tenking.

– Dette kommer særlig til uttrykk i myndighetenes ønske om å styre byliv til visse områder av byen. Vi tror mer på at markedet og innbyggerne får styre utviklingen av byliv. Med gode rammebetingelser for næring i hele planområdet, vil aktørene i næringslivet skape muligheter, og markedet vil bestemme om det gjør bruk av mulighetene eller ikke. Dette vil gi en utvikling styrt av behov og investeringer, og i mindre grad av politikernes ønsketenking, skriver Løvenskiold i brevet til Plan- og bygningsetaten (PBE).

– Feilslutning

Han mener planforslagets tittel avdekker «en interessant politisk og reguleringsmessig feilslutning».

– Det gjøres en direkte kopling mellom «Byliv for alle» og «Bilfritt byliv», det vil si at et byliv for alle krever en bilfri by. Dette er en feilslutning som preger mye av planforslaget. Hele planforslaget er farget av at det primært er et dokument som dreier seg om et bilfritt byliv og ikke primært et byliv for alle, heter det i brevet.

Løvenskiold mener det må finnes noen «blodårer» gjennom sentrum som sikrer muligheter for transport av personer og varer inn til og gjennom sentrum for at et godt byliv skal kunne utvikles.

– Må ha kommersiell aktivitet

– I det hele tatt mener vi planforslaget ikke forholder seg til det faktum at planområdet er dominert av, og avhengig av, det vi kan kalle kommersiell aktivitet (kontor, handel, privat og offentlig tjenesteyting). Planforslagets mål og prioriteringer tar ikke hensyn til de krav og forutsetninger som disse virksomhetene er avhengig av, for at de skal kunne være levedyktige. Skal det bli et «byliv for alle», må det tas tilstrekkelig hensyn til behovene til dem som driver virksomhet, og ikke bare til dem som i større eller mindre grad er brukere av de kommersielle virksomhetene, skriver han, og fortsetter:

«Uten at de kommersielle aktørene gis et minimum av prioritet når reguleringer skal besluttes, vil det på sikt ikke være aktiviteter igjen i sentrum som er nødvendig for å skape det bylivet som er målet for planforslaget.»

Idealistiske ambisjoner

Løvenskiold mener også at mye av det som er foreslått for å stimulere til byliv, som sitteplasser, lekemuligheter, stillesoner og arbeidssoner og møteplasser, er «en slags idealisme som ikke er tilpasset den naturlige og værmessige situasjonen i Oslo».

– Planforslaget preges etter vår mening av idealistiske, politiske ambisjoner som ikke er tilpasset reelle behov i Oslo sentrum. Det er en grad av utopisk tenking å tro at Oslo skal fylles av uteaktiviteter som utekino, hvilesoner og lignende ganske enkelt fordi det ikke er et reelt behov for det med våre klimatiske og kulturelle rammebetingelser. Oslo er ikke Barcelona og kan aldri bli det. I den største delen av året vil byliv i Oslo stimuleres best ved at det legges godt til rette for å nå byens ulike institusjoner for kunst, kultur og andre publikumsbaserte aktiviteter som av naturlig grunner har innendørs tilbud, skriver Anthon B Nilsen-sjefen.